Unni jakter komplett trøyesamling

Postet av Hof IL – Hof Toppers den 25. Jan 2020

-En fornøyd ultraløper med finisher-skjorte og medalje rundt halsen.


Ei gul trøye nå så er Unnis samling komplett!
For sjette gang stiller Unni til start i en distanse av Hof Toppers. Det første året hun deltok brøt hun. Hun var fast bestemt på at hun skulle tilbake året etter og fullføre. Og det gjorde hun med deltakelse på 5-toppers distansen, dermed hadde hun sikret seg sin første hvite finisher-skjorte. Året etter stilte hun til start på 10-toppers distansen og kunne deretter være en stolt bærer av ei svart finisher-skjorte.


Hof Toppers Ultraløp
Vi forsøkte noen år å arrangere ultraløp med 46km og 75km distanse. Løypa gikk i all hovedsak i samme trase som duathlon. 46km ultraløpet var likt som dagens 5-toppers duathlonløype. Vi fikk mye skryt og høstet mange godord fra deltakende ultraløpere. Men de store deltakertallene uteble. Derfor er ultraløpdelen av Hof Toppers avviklet.

Men Unni fikk med seg begge distansene! To år på rad deltok hun. Først 75km ultraløp og året etter på 46km. Dermed hadde hun fått finisher-skjorte på begge Ultraløpdistansene.


Vi spurte Unni om hun kunne fortelle hva Hof Toppers har betydd for henne.  
-Det hele startet med at jeg fikk høre om Hof Toppers fra flere som jeg syklet sammen med i Hof Sykkelklubb. Jeg var litt der at jeg hadde lyst til å gjøre noe mer enn bare det å sykle - etter flere års landeveissykling og 3 deltagelser på lengste distansen i Vestfold Rundt. Løpe er noe jeg egentlig har gjort i alle år, fra jeg var ganske liten av. Jeg er også av natur et menneske som liker å teste ut om det umulige er mulig - jo mer hårete målet er, jo bedre er det i grunn. Jeg ble enda mer bestemt på å melde meg på 10 Toppersen (og jeg meldte meg på 10 Toppersen) fordi flere mente at jeg kanskje ikke var den beste kandidaten til å klare dette - jeg var jo ganske overvektig og kanskje ikke fullt så godt trent. Mange mente nok også at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til, noe som nok var korrekt den første gangen. Alle de nevnte tingene var nok medvirkende til at jeg valgte å bryte etter 4.de toppen den første gangen jeg var med.

 

Den første skjorta sikres
Når jeg var med for andre gang så skulle jeg egentlig være med på 10 Toppersen. Jeg hadde trent en del, og hadde gjort meg godt kjent med alle toppene i Hof i løpet av det året som hadde gått. Jeg gledet meg veldig til å være med og endelig få prøve meg på det "umulige" - og se om det kanskje var mulig. Noen uker før Hof Toppers det året så hadde jeg en tur i Toppers Løypa sammen med min daværende coach Jørgen Sælø, og han mente det var best om jeg meldte meg på 5 Toppers Duathlon isteden - han mente rett og slett at jeg ikke var i god nok form til å klare cut-tidene på 10 Toppersen (litt brutalt ærlig kanskje, men det skulle siden vise seg å være den aller beste motivasjonen jeg kunne få litt senere) 


Det tok litt tid før jeg tok til meg dette rådet, men etter å ha tenkt nøye gjennom det så måtte jeg bare innrømme for meg selv (og Jørgen) at han hadde helt rett! Jeg ringte med tungt hjerte til Ole Dagfin og ba om å få bytte til 5 Toppers Duathlon isteden. Jeg hang litt med leppa, men valgte å stille opp - og kom meg gjennom 5 Toppers Duathlon løypa med nød og neppe. Jeg hadde vel aldri vært så langt nedi kjelleren før. Jeg var nest sist i løypa og når jeg kom halvveis opp Ravnåskollen så satt jeg meg ned midt i løypa og grein mine modige tårer - var jo så utrolig sliten - og skuffa over meg selv. Den dagen ble så annerledes enn det jeg hadde tenkt. Etter å ha syns synd på meg selv en liten stund, og etter å ha tenkt tanken på å bryte - så reiste jeg meg opp, tørka tårene og beit tenna sammen. Ikke søren om jeg skulle gi meg, uansett hvor lang tid jeg ville bruke på veien inn mot mål! Det endte med at jeg til slutt kom til mål, og fikk både finisherskjorte og medalje. Nest sist i mål, og litt stolt av meg selv for at jeg kom meg til mål på en slik dag :-) Det første jeg sa til meg selv når jeg gikk over mål var: "Neste år SKAL jeg ha den svarte skjorta!!"

 

Svart skjorte i boks
I det neste året så trente jeg sent og tidlig, gikk ned litt i vekt - engasjerte Tore Haugen som personlig trener, og gikk virkelig inn for å "reise kjerringa" Det som viste seg å være den aller beste motivasjonen for meg gjennom det året - var den beskjeden Jørgen ga meg - det at han mente at jeg ikke var godt nok trent for 10 Toppersen det året jeg skulle gjennomføre det "umulige". Når jeg kom inn nest sist på 5 Toppersen og sa høyt og tydelig at neste år SKULLE jeg gjennomføre 10 Toppersen og få den svarte skjorta - så var det vel noen som prøvde litt forsiktig å fortelle meg at det kanskje var å ta i litt for mye :-) Dette motiverte også stort. Jeg hadde jo på mange måter litt å bevise, både for meg selv og for andre. Og når jeg har sagt noe, så har jeg jo sagt det - da er jeg skrudd sammen slik at jeg ikke gir meg før jeg har klart det. Alle gode ting er 3 sies det - og når jeg sto på startstreken for 3.dje gang så klarte jeg endelig å få den svarte finisherskjorta til odel og eie. Da hadde jeg hatt dette målet i 2,5 år - og endelig var det en realitet. DET var stort! Jeg viste for meg selv og mange andre at det "umulige" kan bli mulig, man må bare bruke lengre tid på å komme dit man vil. Akkurat den prestasjonen levde jeg lenge på.
Unni prøver seg på Hof Toppers Ultraløp
Når det ble bestemt at Hof Toppers også skulle arrangere Ultraløp, og at man ville få en svart finisherskjorte når man kom til mål på 7 Toppersen, så var jeg jo helt solgt :-) Jeg bestemte meg å gå for den tøffeste distansen. Dette var jo "umulig" i begynnelsen, derfor så meldte jeg meg ikke på den første gangen det ble arrangert. Men når det ble arrangert for andre gang så sto jeg klar på startstreken. Jeg hadde trent veldig mye og veldig bra mtp ultraløping  i flere år og Sondre Amdahl (Løpecoachen min) mente at dette kunne jeg klare! Jeg har jo alltid vært lik Pippi i tankemåte, og tenkte jo som så at det har jeg jo aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert: Jeg var jo lommekjent i løypa (kunne hele utenat i hodet) var godt trent og jeg visste akkurat hva jeg gikk til. På den tiden var jeg fremdeles overvektig - men også veldig seig og sta. 


Vil hun klare cut-tiden?
Jeg hadde bestemt meg på forhånd, at gjennom løypa skulle jeg okke som. Ble jeg stoppa på noe tidspunkt så kom jeg til å fortsette "for egen regning" Jeg var forberedt på at jeg kunne få beskjed om at jeg ville bli tatt ut av løpet, men valgte å gå all in, og prøve mitt beste på å komme igjennom. Ute i løypa ble det etterhvert klart at jeg ikke ville klare cut-tiden, men til min store overraskelse og store glede så fikk jeg beskjed av Hof Toppers sjefen at når jeg kom til mål, uansett hvor lang tid det ville ta - så ventet det en svart finisherskjorte og en medalje på meg der i målområdet. Da kom tårene fram - og derfra var det bare en ting som sto i hodet på meg! Jeg skulle til mål!! Og i mål kom jeg, etter nesten 15 timer. En helt fantastisk og ikke minst magisk målgang. Har aldri vært så stolt av meg selv som ved denne målgangen.

 -75km Ultraløp er en prestasjon det står stor respekt av!



I 2017 er det 46km Ultraløp som gjelder
Året etterpå sto jeg på start nok en gang - min 5.gang i Toppers løypa. Denne gangen var det 5 Toppers Ultraløp som sto på planen :-) Dette året var jeg mye lettere, veldig godt trent og full av energi. Hadde en helt fantastisk dag i Toppersløypa og løp over målstreken og fikk min andre hvite finisherskjorte. Var utrolig stolt over å kunne hente min 4.de finisherskjorte - og med det vise hvor allsidig jeg har vært. Jeg hadde jo også en tanke om at jeg mest sannsynlig var alene om å kunne bli førstemann til å få alle Toppers skjortene.

 - Unni på vei ut fra start i 46km ultraløp i 2017



Og vips.. så går jeg for en drøm jeg har båret på flere år. I august 2020 så deltar jeg på 3 Toppersen her i Hof og får med det den siste finisherskjorta. Da blir samlingen min komplett og ringen er på mange måter slutta :-)

 -I 2020 er Unnis plan å kunne legge ei gul finisher-skjorte til samlingen.


-Hof Toppers har for meg representert så utrolig mye. Løypetraseen er helt fantastisk. Den byr på det meste. Masse bakker, lange flater, magisk natur og helt fantastiske frivillige. Toppersløypa viste meg at det umulige kan bli mulig når jeg bare ville det nok. Det at jeg som godt overvektig klarte å gjennomføre og komme meg til mål på alle disse distansene viser at det er mulig for ikke bare små, men også store mennesker, og fullføre disse helt spektakulære konkurransene. Hof Toppers konkurransene har gitt meg så enormt mye glede, godfølelse, tro på meg selv og god selvtillit. Jeg har sjelden blitt mer utfordra i ei løype, gått mer på trynet og hatt flere "ut av meg sjæl opplevelser" enn når jeg har vært på mine utallige turer på alle toppene her i Hof. Jeg har svetta i litervis, tårer har trilla og bannord har blitt uttalt langt der oppe på flere av toppene. hehehe.. Men jeg har alltid vent tilbake og gledet meg stort over de helt fantastiske naturopplevelsene her i "bakgården" min :-) 

 

Det var jo litt av et privilegium å dele løypa med så utrolig mange inspirerende løpe og sykleglade mennesker. Mange high fives, gode klemmer og motiverende ordvekslinger på hver eneste topp. Helt fantastisk det også!

 

Sist men ikke minst har jeg bare møtt fantastiske frivillige som har heiet, gitt klemmer og ropt godord. De har vært så serviceinnstilt og nesten "bært" meg fram til tider. Det har vanket godbiter og rikelig med drikke. Og alle har gitt så mye energi og ønsket så sterkt at jeg skulle lykkes i mine x antall forsøk på å få alle disse finisherskjortene. DET er helt fantastisk og helt magisk. 

 ---

Hof Toppers takker Unni for sitt bidrag og gleder oss over at hun igjen er å finne på start i Hof Toppers.

Ble du inspirert?

Klikk her for å gå direkte til påmelding!

 Søk opp, lik, del og følg gjerne Hof Toppers på Facebook og Instagram!


0 Kommentar

Levert avIdrettenOnline